I Mørket

Jeg er en sliten sjel i et skall som pynter mitt jeg. Utenpå ser jeg fornøyd ut.

Livet har for min del vært en stor påkjenning så langt, hvor jeg føler jeg stadig settes på prøve. Har opplevd mye positivt også, men en stor del negative ting får det til å svinne i mørket.

Jeg har grått, men ikke fått det ut. Det finnes så mye innestengt og fortrengt smerte i meg, at jeg føler jeg skal eksplodere snart. Jeg bærer på de mørkeste hemmeligheter jeg aldri har delt med noen fra da jeg var barn. Siden den tid, har alt låst seg inni meg. Jeg har funnet en måte å få alt til å se tilsynelatende bra ut, og det funker.

Men inni meg rumler det episode på episode som har hendt meg i en ustanselig storm jeg er redd aldri vil stoppe. Alle disse tingene jeg har vært igjennom har skapt en demon i meg som spiser meg levende innenifra. Dag for dag blir det værre å møte hverdagen aleine. Jeg hater meg selv, livet mitt og hvordan det har vært siden så langt tilbake jeg kan huske.

Hadde det fantes en bryter på meg som bare kunne skru meg av, så hadde jeg skrudd av for lenge siden, men så enkelt er det ikke…..

Ingen har noen sinne visst dette, men jeg tror innerst inne jeg skriker etter hjelp, og derfor skriver det her…

Da jeg var liten var visste jeg allerede at det ville bli som dette.

Jeg har venner, familie, hundene mine og egentlig stort sett det meste jeg ønsker meg, men jeg har det ikke bra inni meg. Jeg står aleine. «Alone I Brake»

Tiden jeg har alene er en plage, da alle ting i hodet mitt spinner på nytt og på nytt og fyller meg med negativ energi.

Jeg har hatt det som jeg ville ha det en gang i mitt liv, og jeg vet jeg ikke får det igjen. Jeg har opplevd ting ingen veit om som gjør meg vondt, og jeg må snakke om det for å bearbeide det, men jeg vil ikke dele det, så hvordan skal jeg bli fri??

Jeg hadde det, mista det og får det aldri igjen…..

Bikkjene mine:)

Jeg ser det omtrent sånn som dette……

Jeg har to hunder, Saga som kom til meg for godt og væl halvannet år siden ved rein tilfeldighet, som jeg virkelig synes det er morro å trene alt mulig med egentlig. Hun er jo en alt mulig hund som synes alt som foregår sammen med far er morro:) Og da er det jo masse muligheter for hvilke aktiviteter vi kan drive på med. Antakelig kommer jeg til å konkurere og trene med henne til hun rusler. Hun trenger disse aktivitetene for å trives opptimalt og rett og slett bli nok sliten. Har vært en død periode en stund nå og jeg merker at hun mangler aktivisering hvis det går for mange dager med bare tur og leik. Hun trenger den psykiske delen også for at alle behov skal være dekket. Og det er greit det, for jeg liker å trene hund, men alle får jo perioder hvor de blir litt lei. Heldigvis er jeg ikke lei noe særlig mer enn ei ukes tid, hehe!! Saga ville vært en kjempe krevende hund om hun ikke fikk all den aktiviseringen jeg gir henne. Og antakelig er det grunnen til at hun er omplassert to ganger før. Godt hun kom til meg, for nå har hun det bra og er fornøyd:) Jeg også:)

Også har jeg min 6 mnd. gamle boxer Atillo. Jeg har alltid hatt lyst på boxer og da jeg bestemte meg for å hente han, så hadde jeg ingen tanker om å bruke han til noe. Og jeg har fortsatt ingen planer med han og det kan godt hende jeg ikke noensinne vil lage noen heller. Hadde jeg skullet hatt en hund til som jeg planla å komme langt med i konkuranser  feks, så hadde det aldri  blitt boxer. Men boxern har en utstråling som gjør at jeg blir sjarmert av de. Jeg elsker å leike med bikkjer og bare ha det moro også, og det gir boxern i store mengder.  Han skal selvfølgelig trenes han også, for å aktivisere om ikke annet. Og for å få en lydig hund så må ting trenes på. Så lydighet kommer han også til å trene så lenge han lever, men da ikke med tanke på konkurering, men sosialisering og aktivisering:) Kan hende det dukker opp ting jeg vil prøve med han etter hvert, men foreløpig er han bare boxern jeg alltid ville ha:) En glad livlig hverdags lekekompis som jeg ikke krever noe særlig av. Han er også godt selskap for Saga og de er utrolig glad i hverandre.

Så da har jeg en hund jeg skal oppnå masse med innen rallylydighet, vanlig lydighet, kansje aguility og hva nå enn annet som kan virke spennende, og en hund som er bare kosehund, leikekompis og Boxer:)

Når Saga ikke lenger finnes, så blir det nok enten Border eller en Groendal tenker jeg, for jeg kommer nok til å konkurere så lenge kroppen min funker og hjernen er på nett:) Og det å jobbe med hund er noe helt spesielt:)

Pinlig men artig…

Har opplevd mange pinlige situasjoner igjennom livet, og jeg kan jo nevne noen her.

Man vil helst unngå å drite seg ut når man f.eks. er på Date, jobbintervjuer, store selskaper, bussen eller andre offentlige greier. Har vært innom noen av disse sjøl og kan jo le av det nå, men det er fryktelig pinlig når det skjer. Når man har driti seg ut så mye som meg, så blir man litt imun etter hvert og ler lettere av det sjøl:)

En episode jeg husker spesielt godt, var i bursdagselskapet til en av kompisene mine. Vi skulle feire det på «Havariet» i Tønsberg ganske seint på kvelden og var vel ca 10 stk. eller noe sånt. Mora til bursdags barnet skulle også komme og hadde på seg ny flott rød kjole til anledningen. Dum som hun var, satte hun seg ved siden av meg i god tro om det kom til å gå bra! Hun ante ikke at det ville sabotere mye av kvelden for henne, hehe!

Jeg hadde for vane å vorse litt for meg sjøl en god stund i forveien til sånne anledninger, så jeg var i god og brisen da jeg kom. Hadde vel helt i meg en 7-8 pils tenker jeg.

Alle bestilte den maten de skulle ha og vi prata og kosa oss i godt humør. Jeg og mora til kompisen har alltid hatt en god tone heldigvis og slenger litt spydige og sarkastiske kommentarer til hverandre sånn til vanlig:) Takke faen for det, eller så tror jeg hun hadde hudfletta meg den kvelden der ass….

Alle har fått maten sin, og vi setter i gang å spise mens vi fortsetter praten. Jeg hadde biff, brokkoli og kokte poteter på tallerken med en god saus til. Med min flaks, så er ikke potetene mine skikkelig kokt og dermed litt harde…. Jeg prøver å stikke gaffelen i poteten, men den bestemmer seg heller for å ta salto med dobbel skru opp i lufta og ned i fanget på mora til kompisen min, og det værste er jo at den akkurat hadde tatt svømmeknappen i brun saus!!! Den splitter nye kjolen var ikke så veldig fin lenger og jeg er ganske sikker på hun hadde draps tanker akkurat da! Sjøl tipper jeg at jeg var rimlig rød i trynet……. Hadde jeg ikke vært god og brisen, så hadde jeg nok følt meg dum litt lenger enn i fem min, men det gjorde jeg ikke. Hun dro jo selvfølgelig hjem med jakka si godt gjemt foran den tilsølte kjolen:) PINLIG!

Også har vi en kort en: Man hakke lyst til at samtlige mennesker stirrer på en når man kommer på bussen, men jeg fikk alles fulle oppmerksomhet en gang. Dette var i en periode hvor jeg følte meg jævli tøff og svær og greier tidligere i min ungdomstid, så jeg gikk med hevede skuldre og stor brystkasse, hehe. Skal si den følelsen forsvant fort da jeg snubla i absolutt ingen ting bortover midtgangen, banka haka brutalt hardt i armlenet på en stol, og til slutt lå og kava på gulvet sinna som en ilder!! Vel, jeg reiste meg opp forsiktig og med en litt mer ydmyk gange gikk jeg og satte meg heeeeelt bakerst i bussen! Faen ass…

Det var en vakker sommer dag nede på brygga i Åsgårdstrand, og jeg og kompisen hadde sykla fra borre. Vi hadde sykla ut på brygga og stått der ute og skravla en stund. Inne på land kommer to «deilige» damer i korte skjørt og trange topper. Jeg legger jo merke til det siden jeg er gaaal etter jenter. Vi setter oss på syklene og sykler bortover brygga inn mot land. Tøff i trynet plystrer jeg og hojer på jentene og før jeg veit ordet av det så ligger jeg og sykkelen uti vannet og plasker!! Jeg slo meg litt på bryggekanten, så det bar jo opp i dritt sinne med en gang! Sykkelen fikk seg en flyvetur opp på land mens jeg banna og steika. Jeg marser bortover i vannet og opp på land og de to jentene har fullstendig lættis mens de rusler videre! Pinlig!

Jeg var temlig forelska i ei jente, og hun skulle komme på besøk til meg en kveld. Hadde ikke mye å by på men jeg hadde kaffe og det er hun glad i så det er jo greit:) Vi satt ved siden av hverandre i sofaen og følelser og spenning var oppunder taket! Alt går egentlig veldig bra, helt til jeg tar en slurk av kaffen min, setter i halsen ustanselig og kaffe spruter ut av både kjeften og nesa! Jeg prøver og holde det igjen men det er helt umulig og det bare renner av meg og ned i fanget og på gulvet. Hun kjente meg heldigvis fra før så det var lett og le av det etterpå, men da var jeg flauu:(

Det rare er at ting som detta stort sett skjer når det er jenter til stedet, hehe!! Særlig hvis det er ei jeg er innteresert i. Som yngre så var det mer flørting som klyping, kiling og litt små erting liksom. Vi sto en gjeng utenfor ei blokk og hun som sto ved siden av meg hadde jeg et godt øye til. Helt uanmeldt bestemmer jeg meg for å klype henne i rumpa, springe som faen og prøve å få henne etter meg. Var riktig nok en suksess det, men det lønner seg å se fremover når man springer! Det gjorde ikke jeg, for jeg var mer innteresert i hvor langt bak meg hun var, så jeg planter hodet godt inn i en hjern stolpe som er understøttelse for en terrasse på blokka. «#KABLANG#»!!!! sa det og jeg ligger nede for telling. Var faktisk borte i noen sekunder, hehe! Førstepremien var svæær kul i hue og hjernerystelse i noen dager!!

Hadde vært på REMA 1000 og handla ganske seint på kvelden. Detta var midt på vintern, det var kaldt og glatt og det var en lang glatt nedoverbakke mot huset jeg bodde i. Hadde to stappfulle bæreposer med matvarer som melk, egg og hvetemel.#kremt#!! Det var mørkt ute og ikke et menneske å se. Går jævli forsiktig nedover bakken der for jeg veit det er kjempe glatt. Ligger bare tynn snø oppå isen nedover. Langt nedi bakken kommer selvfølgelig to jenter på min alder. Tenker ikke så mye over det der og da for dissa posene er ganske tunge og jeg har nok med å prøve å holde beina sånn passe samlet. Akkurat da de passerer meg, så finner jeg selvsagt et ekstra glatt felt, går på snørra så det synger oppover halebeinet og matvarer ligger strødd utover. Egga er jo da knust, melka er gått hull på og det er masse mel i bæreposen!! De hjalp meg å plukke opp varene og spurte om det gikk bra:) Men flaut sånt noe ass….

Til tross for at det er pinlig å drite seg ut så er man ihvertfall til underholdning for andre:)

Første inntrykk

Jeg har de siste åra blitt masse opptatt av hvordan folk oppfatter hverandre, spesielt hvordan jeg sjøl ser på nye personer.

Jeg er jo skeptisk av natur og slipper ikke hvem som helst innpå meg sånn uten videre, men det er ikke dermed sagt at jeg vil ha det sånn. Jeg vil heller være en mottakelig person med en viss fornuft inni bildet selvfølgelig, men ikke negativt dømmende ovenfor andre. Men jeg legger veldig merke til hvordan folk oppfører seg og særlig hvis det er litt annerledes.

Jeg synes det faktisk er ganske artig når jeg kommer til det punktet hvor jeg skal danne meg et første inntrykk av noen. Da er jo anntennene ute og man legger merke til mye.

For ei drøy uke siden skulle jeg på et møtet på NAV og treffe en fra «Velle». De har et kontor over NAV og jobber for å få folk ut i praksis og hjelpe folk videre i arbeidslivet. Jeg hadde jo allerede prata med denna typen på tlf før jeg skulle møtet ham, og allerede der har jo et vist inntrykk satt seg. Man danner seg jo et bilde oppi hodet. Etter fem min på tlf så jeg for meg en skalla fyr i midten av tredve åra, litt «layback» type med god humor, litt tørr kansje. Hvor jeg fikk for meg at han var skalla veit jeg ikke. Har aldri påstått at jeg er rektig, så det kan jo være der det ligger…..

Jeg møtte opp utenfor NAV kl ni, og venta på at han skulle møte meg utenfor, for han gadd ikke å forklare veien opp til kontoret? Er ikke så sikker på at det var grunnen for han virka på meg som om detta bygget var satt opp i går og han aldri hadde vært der før. Vel vel, han kom til slutt, og på vei inn begynte det med at han holdt på å fly ned skyvedøra inn mot narvesen? Den er jo elektrisk så hvis man bare setter ned tempo på vei mot døra så slipper man å få den i trynet! Oki, vi gikk videre mot neste dør, som han trodde bare var å dytte på for å åpne den! Denna personen har et ganske sinnsykt tempo når han går så da kan du jo tenke deg hvordan det føles å dytte opp en dør i fart som går motsatt vei, altså trekkes mot deg for å åpne! Her kjente jeg at jeg måtte holde lattern godt igjen…, for i det han traff døra så kom det et skikkelig tungpusta stønn! Nå har jo førsteinntrykket begynt å bygge på seg. Han var ikke skalla forresten, men langhåra, skjeggete og litt rocka kledd. Inntrykket mitt foreløpig er at han er veldig stressa og en smule distre… men innerst inne så sier tankene mine » herregud for en tulling detta da?» Uansett….. Han foretrekker tydeligvis trapper fremfor heis, sikkert for trimmen eller angst i heisen, for han regelrett springer opp trappa så jeg sliter med å holde følge. Vel ankommet 3. etasje møter vi på en dør til, og etter den litt kraftige kollisjonen i 1. etasje er jo sannsynligheten for at han gjør den samma blemma en gang til ganske liten, for jeg tror han fikk vondt i skuldra eller noe der nede. Men joda, med skikkelig trøkk mot døra kommer et stønn til, og nå føler jeg at jeg er på galehus eller avrusning!!! Han sier ikke noe da, bare strener videre inn i bygget. Sist men ikke minst så går han inn på feil kontor, nemlig nabokontoret, og der er det rimlig mørt og ingen til stedet. Der flira han litt, men ikke som om han var litt ekstra surrete i dag, men som om detta var tilfelle hver dag. Og denna typen skal få meg ut i jobb??? hmmmm…. nervøs.!

Omsider kommer vi oss inn på riktig kontor, og jeg får besjed om at jeg kan sette meg, så jeg gjør det. Så får jeg tilbud om kaffe og det takker jeg aldri nei til:) Men han burde vurdere å kjøpe seg ny termos som holder på varmen eller bruke despensern ute på venterommet, for pisselunka kaffe er IKKE godt!! Jeg synes foreløpig denna fyren virker skikkelig kul som person, men har kansje en teskje for mye å tenke på….. Vi begynner å se litt på hvilke muligheter jeg har hos nav for videre i arbeidslivet, og mens vi prater så ruller han frem og tilbake mellom pcèn og der jeg sitter, for der ligger blokka han driver og noterer i. «Sitt nå i ro på en plass da mann»!!!!!! Blir helt svett jeg når folk tar av på den måten.

Etter møtet var jeg motivert til å jobbe og optimistisk til at det skulle gå fort, men at saksbehandlern min er en hinsides distre person med alt for mye å gjøre og har tankene langt oppi skyene er det ingen tvil om! Sitter jo igjen med tanker om denna personen er sånn hele tia. Hvor ofte flyr han på dører i høy fart, og eller har han fått senebetennelse av det med kortison behandling, drikker han kald kaffe hver jævla dag, og hvor mange møter har han avbrytt for han eller henne på nabokontoret?? Lurer på hva slags førsteinntrykk jeg sjøl gir fra meg, hehe!! morro med nye mennseker:) Blir spennende på neste møtet i galskapens hus!

Første inntrykket er jo sjeldent avgjørende, men i noen tilfeller stemmer det. Som 18 åring skulle jeg på intervju hos en byggmester i tønsberg, og eventuelt starte som tømrer lærling. Opplæringskontoret kontaktet byggmesteren for meg, og jeg fikk avtale på tlf med han. Vi skulle møtes på Maxbo på Ilebrekke kl tolv da liksom.

Jeg møtte jo selvfølgelig opp på Maxbo kl tolv. Det regna småjævlær og blåste så jeg nesten ikke kunne stå oppreist, og jeg sto der i to timer og venta! Humøret begynte å bli sånn passe, og på den tia hadde jeg ikke mobil, så jeg fikk ikke ringt heller! Vel vel, jeg gikk bort til buss stoppet og venta på neste buss til tønsberg, for mamma jobba jo på mestergrønn. Da kunne jeg låne tlf der og prøve å ringe min fremtidige sjef.

Detta surrehuet hadde jo glemt hele intervjuet og blei fly forbanna på tlf da jeg ringte……..hmmm….. min skyld det eller?

Detta er en utrolig høyrøsta type fra Brønnøysund som ikke er redd for å si meninga si, og det banna og steika noe så grønnjævli i andre enden, og jeg var nære ved å bare legge på! Fyren er jo splitter pine gal!! Men så roa han seg og lurte på om vi kunne møtes borte ved klart svar. Rusla bort der og venta da, og rundt hjørnet kommer en gjennomrusta bulkete Toyota Hiace uten eksos anlegg! Sliten bil tenkte jeg, og ante ikke at det var han jeg skulle møte. Litt pinlig berørt der jeg sto, men åpna døra på passasjer sia, og ut av bilen vælva et arkiv med løse papirer og søpla fløyt utover fortauet!! hakke sett makan til jævla rot!! Hvor faen hadde han tenkt jeg skulle sitte i den bilen? Blei stående et kvarter å rydde plass til meg sjæl, mens tlf hans ringer.

«helvete tytje, faen steike» skriker han i tlf…….

Var en av hans ansatte som lurte på om han kunne skaffe noe mer matrialer eller hva det var. Jeg var vel nærmest vettaskremt allerede, men jeg skulle nok ta intervjuet ihvertfall.

Jeg hadde jo med meg vitnemål og alt mulig av papirer, og ville gjerne vise han de, men da avbryter han meg med, «drit i det, er du flink å jobbe eller»!!! Jeg svarer litt ydmykt at jeg kan da stå på jeg. » greit, du starter til mandag på eik, jeg må stikke»!

Detta er den mest uhøflige, bråkete, frekkeste mannen jeg noen sinne har vært borti!!! Og jeg endte opp med å jobbe for han i 7 år. Innerst inne er han veldig snill, men kjefter uhemma på folk og snakker til de som de var småunger. Litt over gjennomsnittet ærlig og ser ikke først de positive ting for å si det sånn, og super hyper stressa 24 timer i døgnet, så endte opp med å si opp jobben til slutt.

Men de syv åra jeg jobba der, blei ganske lattermilde, for en stressa mann på over 60 år gjør mye rart. Kunne skrivi bok om han, og den ville vinni pris for komedie kvalitet.

-Denna klovnen skal frakte noe matrialer som er til overs, så han bestemmer seg for å slenge det på taket på bilen. Klatrer opp på taket for å «stroppe» matrial pakka fast. Slenger stroppen rundt pakka, drar det han orker, og plutselig ligger han sjøl og all planken på bakken.

Lite vits i å stroppe fast hvis man ikke fester det i takstativet kansje??

-Vi holdt på å legge gulv på et loft, og det var isolert imellom bjelkelaget. Vi hadde vel lagt to rader med plater eller no så det var ikke mye gulv å tråkke på. Sjefen kommer busende opp stigen og skriker» se her ja»!! Før han veit ordet av det, så ligger han på gulvet i etasjen under og kaver på gulvet. Tråkka rett på isolasjons matta han!!! Tosk!!

-Han hadde for vane å hoppe oppi containerne å tråkke ned litt for å få mer plass oppi der. Jeg og en kollega sto ved vinduet i annen etasje og tok en røyk, da vi ser sjefen klatre oppi containern for å tråkke litt. Barsk og tøff hopper han opp og ned en god stund, slenger seg over kanten på containern for å hoppe ned.» SVOSJ», så henger han opp ned på siden av containern og spreller!! Er jo sånne små kroker på siden, og den fikk tak i jakka hans! Banner og steiker, sinna som ei bikkje, før jakka slipper taket og han går på trynet i bakken med et smell! Jeg og kollegaen trodde vi skulle dævve av latter. skal si man fikk trimma magemuskler i det firma der…….

Morokulien

Da har Saga og jeg konkurert for første gang i Rally lydighet:) Lørdag 17 september og Søndag 18.

Klinte likesågodt til med 4 stevner med en gang, og starta i klasse 1 på lørdag formiddag. Lenge siden jeg har kjent den type spenning i kroppen.

Jeg reiste til Morokulien sammen med Karina, Lise og Birthe som er mine trenings kompiser her i horten. Vi trener Rally lydighet hver Tirsdag på Horten hundeklubb og har et kjempe godt miljø der oppe:)

Men tilbake til stevne. Har som sagt ikke konkurert før, så nervene hang godt på utsida da jeg skulle i ringen lørdag formiddag.

Klasse 1 banen de hadde satt opp var egentlig veldig enkel og en fin bane å gå. Hadde et lite håp inni meg om å få opprykk til klasse 2 men var forberedt på at det ikke gikk. Etter første stevne satt jeg med 189 poeng og en 2. plass. Var egentlig stolt av den også da jeg faktisk sto på pallen som nr 2 og Karina fikk første plass som gleda meg veldig:)

Jeg fikk mye trekk for stram line og litt snusing, og den lina kan jeg takke meg selv for! Saga gjorde det hun skulle:)

Stevne nr 2 gikk bedre:) Litt mindre nervøs da men fortsatt skuldrene oppunder øra følte jeg.  Men her fikk jeg 195 poeng, 3 plass og opprykk til klasse 2:) fikk trekk for dobbel kommando og lang avstand til skiltet.

Nå kjente jeg virkelig motivasjonen strømme igjennom kroppen:):) Meget stolt av Saga som hadde såpass god kontakt og innsats på et stevne med nye mennesker og hunder:)

Målet mitt var å få opprykk til klasse 2. Utpå kvelden satt jeg og Karina og diskuterte om vi skulle hive oss på klasse 2 med en gang, noe vi egentlig ikke følte oss veldig sikre på. Har jo trent litt klasse 2 men ikke mye. Men vi hiver oss på og prøver fant vi ut.

Jeg og Karina starta med hundetrening sammen og har gjort alt sammen fra dag 1. Vi har et godt samarbeid oss imellom, vi kritiserer hverandre og tipser hverandre. Vi planlegger også treningene sammen og studerer hverandre. Veldig kjekt å ha ekstra øyne med seg og også oppmuntring:)

Vel vel……… En liten tur i skævven lørdag kveld og trene klasse2?? Ja det ble det:) Fru Thoresen sa vi ikke fikk lov å trene for da ble bikkjene slitne, hehe! men vi klarte ikke dy oss;) Vi tok de øvelsene vi følte ikke satt skikkelig inni skævven før vi tok kvelden:)

Så var det stevne 3.  Jeg gikk utpå med den holdningen at «vi prøver så ser jeg hva jeg må trene på» Hadde ingen ide om at jeg satt igjen med 192 poeng, 2 plass og direkte opprykk:):):) Morro!!!!!!! Heia Horten:) To opprykk  første gang jeg konkurerer?? kan det være sant? Da har jeg jo gjort noe riktig:)

Siste stevne fikk vi disk så det susa gitt, hehe!! Saga var sliten og møkk lei, og jeg hadde ikke samme instilling som de tre andre stevnene. Jeg hadde oppnådd stort og kommet til klasse 3, men der fikk jeg ikke begynt for vi har ikke trent klasse 3. så det ble klasse 2 en gang til og jeg følte meg egentlig ferdig. Men detta er BRA til å være første gang og jeg er kjempe stolt av deg SAGA:) Jenta te far;)

Atillo:)

Hele livet mitt så langt tilbake jeg kan huske, har jeg ønska meg Boxer, en klin kokkos gal hunderase som er høyt og lavt og har energi ut av milde h…….! Boxeren gir meg noe spesielt, noe mer enn bare det å være glad i hunder. Den gir meg en helt spesiell glede og energi. Jeg kan være klin kokkos sjøl også og derfor går jeg godt sammen med Boxere:)

Onsdag 29/6 dro jeg og Wilhelmine til Mysen og kikka på Boxer valper, og dro hjem med en lys tigret valp som har fått navnet «Atillo». Vakker liten kar med masse energi og leik i seg:) Han ble vel tatt imot av Saga og Akillies da vi kom hjem, og nå er han en del av familien:)

Sover foreløpig sammen med Saga om natta hvor det er trygt og godt. Tidlig om morran logrer den lille kødden med hele seg og er så glad at han nesten besvimer:) Saga er mer enn fornøyd med og få være litt i fred akkurat da, hehe!!

Atillo er kjempe sosial, både med mennesker og andre hunder:) Ikke verken skvetten eller nervøs. En liten tøffing som tåler en trøkk:)

Foreløpig trener jeg innkalling og kontakt med han, og ellers går det bare på trygging i heimen ennå.  Så det går mye i kos, leik og tur. Jeg tror han kommer til å få det veldig fint hos oss.

Så får vi se hva han kan brukes til etter hvert. Blir spennende:):)

Våren er kommet.

Våren er kommet, og naturlig nok så blir det mer utfordringer å trene hund og i det hele tatt hverdagslydigheten. Det er masse sterke lukter i lufta og Saga kan lett distraheres. Heldigvis er dette bare «ille» i overgangsfasen:)

Merker stor forskjell på andre ting våren fører med seg også. Hun har blandt annet innstallert turbo og intercooler som gir resultat av stadig raptus og galskap kan jeg vel kalle det, hehe! Helt ut av ingen ting kan hun finne på å bare beine som en stukken gris frem og tilbake og bli helt valp. Jeg elsker at hun blir sånn! Hun kunne selvfølgelig ha rensa øra sine innemellom, eller er det kansje min jobb det,hehe! Hun har mye mer energi og gir mer av seg sjæl når vi trener, altså hun har mer arbeidslyst selv om hun detter ut innimellom.

Jeg personlig trodde hun var blitt voksen og at det var derfor hun hadde roa seg mye, men der tok jeg feil gitt,heldigvis:) Hun går bare i hi på vintern, og når våren kommer, er valpen tilbake. Hun er mye mer leken og alt består av mer fart:)

Skal snart begynne å sykle litt med henne, noe jeg starta litt med i fjor sommer. Hun synes det er kjempe gøy og få lov til å springe ved sidenav. 

Jeg var så heldig å få Aguility kurs av min kjære på jubileumsdagen vår, og det starter torsdag 28/4 kl. 1800. Og det blir kjempe gøy! Har testa Saga på litt forskjellig hinder og hun synes det er dritt kult:) og da er vi to:)

Unødvendig korrigering

Det jeg mener er unødvendig korrigering, er de gangene man korrigerer bikkja si i situasjoner man egentlig har skapt sjøl. Og grunnen til at detta er noe jeg tenker på for tida, er at jeg sjøl har gjort det litt ofte i det siste! Det er godt man lærer underveis og kan rette seg sjøl sier jeg bare.

En situasjon er feks: Du har rydda på kjøkkenet, tatt oppvaska og bytta søppelpose i bøtta,  og satt den fulle søppelposen på gulvet uten å knyte den sammen. Så skal du ut å ta deg en røyk og tenker» bikkja kan bare være inne så lenge». hehe! Imens du sitter i god tro ute i sola og koser deg, hører du et helvetes leven på innsiden av kjøkken vinduet og der står hyena på huet nede i søppel posen og sleiker i seg gårdagens lapskaus boks!! FINT! Banker på ruta og kjefter og smeller, for i utgangs punktet så får ikke bikkja lov til å surre inne på kjøkkenet! Da har hun tråkket over en grense og absolutt alt er din feil!!! For det er en hund vi snakker om og bikkja liker lapskaus! Snakker om å legge ut felle……Er det noe jeg liker dårlig så er det å kjefte på bikkja!

Og det føles ennå værre når du har ordna det til for henne at du må kjefte på henne. Snakker om tufs.! Men men, man lærer som sagt og tenker seg om neste gang:) Dette var jo litt til å le av, men antakelig så er det mange som setter hunden i situasjoner sjøl, og så kjefter eller værre på de etterpå. Og i stedet kunne man unngått det ved å passe på litt sjøl:) Ikke legge ut feller og fristelser hvis man da ikke stoler blindt på bikkja si:) Man behøver jo ikke skape problemer for de:)

Vidunder-Ball!

For ca tre uker siden fant jeg fram en ball baki bilen. En grønn ball til maks 40 kr. Kjøpt på Rune`s er jeg ganske sikker på.

Hadde ikke brukt den noe særlig, bare liggi i bilen blandt alt rotet. Tenkte å se om Saga synes den var morsom:)

Denne ballen består av utrolig elastisk gummi og er helt umulig å tygge i stykker. Veldig myk ruglete ball med en ikke altfor inntens pipelyd.

Begynte sånn smått å ta med Saga ut når jeg skulle røyke, og tenkte «kan jo kaste litt ball»:)

Så jeg kasta den, sparka den, lekte «dra i leika» med den. Har holdt på sånn ei stønd og Saga spør meg om jeg kan ta med den ballen ut når vi skal ut. Hun bare står inni gangen og venter hvis ikke jeg tar den med:) Hun er helt idiot etter den og gjør så og si hva som helst for at jeg skal hive den:) Blir en liten valp bare hun ser den! hehe!

Har begynt å ta den med meg rundt på steder vi leiker, og jeg og denne ballen har blitt så kuul, at hun registrerer ikke andre hunder rundt en gang:) For henne er det meg, henne og den ballen. når jeg har hivi den eller sparka den pokker i voll, så kommer hun logrende tilbake for at jeg skal gjøre det igjen. Saga er glad i alle leker, men har ikke opplevd maken til dette:) Så hvorfor ikke utnytte det under trening?

Ballen er teit og plundrete og få opp og ned av lomma, men hun jobber som en marsin når hun vet den er i lomma. Hvem trenger vel godbiter? Vel! jeg har da det på meg og så jeg har noe å bytte inn ballen med når hun kommer med den. Også liker jeg å bytte på litt hva jeg belønner med:)

‘Jeg sto her om dagen med en kong(saga elsker kong) i den ene hånda og denna ballen i den andre. Hun låste blikket 100% på ballen mens jeg svingte kongen ganske voldsomt foran ansiktet hennes. Hun så et halvt sekund rett på meg og tilbake på ballen igjen. ikke på kongen, registrerte den ikke! Jeg mener det, hun er besatt av den!! Men så vet jeg også av erfaring at en leke jeg digger er en leke hun digger!! Hvor moro jeg synes det er, smitter over på henne, så i seg selv så er det ikke bare ballen som er moro, men generelt leiken vi holder på med. Jeg er en liten unge når det gjelder leik med hund, og nettop derfor kan jeg leike med hva som helst med saga. Alt er gøy! Vi har sitti på gulvet her og lekt med smuler. hehe!! Men denne ballen er spesiell! mulig det er konsistensen på den og formen, ikke lyden for den funker bare innimellom. Men først og fremst fordi vi har det ubeskrivelig moro med den:)

Moro å se Saga få så mye glede av en liten ting til 40 spenn:)

Trening 24/2-2011

Finpussing

På torsdag hadde lise treningen igjen og hun holdt litt teori i hytta før vi tok ut hundene.

Hun hadde lagt merke til en god del feil hos flere av oss hunde eiere sist trening. Saga la seg blandt annet på «sitt og bli» da jeg har gått alt for fort frem på den øvelsen. Gått for langt ifra for fort. Så vi fikk beskjed om å trene «sitt og bli», «dekk og bli» og «stå og bli». Gå helt tilbake til scratch og trene med bikkja foran oss. Godt å ha en instruktør som kan hjelpe til å få hver enkelt øvelse perfekt.

Jeg starta med «sitt og bli» siden det var den øvelsen jeg hadde gitt Saga feil signaler på. Fikk henne i sitt foran meg, starta med 2 skritt ifra og klikka og belønna med flere repetisjoner. Så med 4 skritt, 6 skritt og 8 skritt. Hun var mye bedre etter en del repetisjoner og jeg kunne da gå tilbake til utgangsposisjon og gå 8 skritt ifra med ryggen til. Hun verken reiste seg eller la seg ned:) Trente også litt dekk og bli bare for avveksling selv om den er ganske solid. Så tok vi en liten pause.

Etter pausen trente vi «PANGDEKK». Det vil si at under kommandoen «Dekk»!, skal hunden kjapt ned i dekk(klask- i bakken). Saga har lagt seg altfor tregt på dekk under holdt, men kun fordi det er det hun er blitt belønnet for. Så jeg begynte med henne foran meg, ledet henne med en godbit raskt ned i dekk og klikka og godbiten var hennes. Gjorde dette en 7-8 ganger og satt henne tilbake i utgangsposisjon. Jeg sa «DEKK» og hun smalt i bakken! Lise sier» belønn med leik nå som det var perfekt» og det gjorde jeg. Etter det ble hun meget bra på dekken:) Kjempe fin trening:)