Det jeg mener er unødvendig korrigering, er de gangene man korrigerer bikkja si i situasjoner man egentlig har skapt sjøl. Og grunnen til at detta er noe jeg tenker på for tida, er at jeg sjøl har gjort det litt ofte i det siste! Det er godt man lærer underveis og kan rette seg sjøl sier jeg bare.
En situasjon er feks: Du har rydda på kjøkkenet, tatt oppvaska og bytta søppelpose i bøtta, og satt den fulle søppelposen på gulvet uten å knyte den sammen. Så skal du ut å ta deg en røyk og tenker» bikkja kan bare være inne så lenge». hehe! Imens du sitter i god tro ute i sola og koser deg, hører du et helvetes leven på innsiden av kjøkken vinduet og der står hyena på huet nede i søppel posen og sleiker i seg gårdagens lapskaus boks!! FINT! Banker på ruta og kjefter og smeller, for i utgangs punktet så får ikke bikkja lov til å surre inne på kjøkkenet! Da har hun tråkket over en grense og absolutt alt er din feil!!! For det er en hund vi snakker om og bikkja liker lapskaus! Snakker om å legge ut felle……Er det noe jeg liker dårlig så er det å kjefte på bikkja!
Og det føles ennå værre når du har ordna det til for henne at du må kjefte på henne. Snakker om tufs.! Men men, man lærer som sagt og tenker seg om neste gang:) Dette var jo litt til å le av, men antakelig så er det mange som setter hunden i situasjoner sjøl, og så kjefter eller værre på de etterpå. Og i stedet kunne man unngått det ved å passe på litt sjøl:) Ikke legge ut feller og fristelser hvis man da ikke stoler blindt på bikkja si:) Man behøver jo ikke skape problemer for de:)
saga0102 