Første inntrykk

Jeg har de siste åra blitt masse opptatt av hvordan folk oppfatter hverandre, spesielt hvordan jeg sjøl ser på nye personer.

Jeg er jo skeptisk av natur og slipper ikke hvem som helst innpå meg sånn uten videre, men det er ikke dermed sagt at jeg vil ha det sånn. Jeg vil heller være en mottakelig person med en viss fornuft inni bildet selvfølgelig, men ikke negativt dømmende ovenfor andre. Men jeg legger veldig merke til hvordan folk oppfører seg og særlig hvis det er litt annerledes.

Jeg synes det faktisk er ganske artig når jeg kommer til det punktet hvor jeg skal danne meg et første inntrykk av noen. Da er jo anntennene ute og man legger merke til mye.

For ei drøy uke siden skulle jeg på et møtet på NAV og treffe en fra «Velle». De har et kontor over NAV og jobber for å få folk ut i praksis og hjelpe folk videre i arbeidslivet. Jeg hadde jo allerede prata med denna typen på tlf før jeg skulle møtet ham, og allerede der har jo et vist inntrykk satt seg. Man danner seg jo et bilde oppi hodet. Etter fem min på tlf så jeg for meg en skalla fyr i midten av tredve åra, litt «layback» type med god humor, litt tørr kansje. Hvor jeg fikk for meg at han var skalla veit jeg ikke. Har aldri påstått at jeg er rektig, så det kan jo være der det ligger…..

Jeg møtte opp utenfor NAV kl ni, og venta på at han skulle møte meg utenfor, for han gadd ikke å forklare veien opp til kontoret? Er ikke så sikker på at det var grunnen for han virka på meg som om detta bygget var satt opp i går og han aldri hadde vært der før. Vel vel, han kom til slutt, og på vei inn begynte det med at han holdt på å fly ned skyvedøra inn mot narvesen? Den er jo elektrisk så hvis man bare setter ned tempo på vei mot døra så slipper man å få den i trynet! Oki, vi gikk videre mot neste dør, som han trodde bare var å dytte på for å åpne den! Denna personen har et ganske sinnsykt tempo når han går så da kan du jo tenke deg hvordan det føles å dytte opp en dør i fart som går motsatt vei, altså trekkes mot deg for å åpne! Her kjente jeg at jeg måtte holde lattern godt igjen…, for i det han traff døra så kom det et skikkelig tungpusta stønn! Nå har jo førsteinntrykket begynt å bygge på seg. Han var ikke skalla forresten, men langhåra, skjeggete og litt rocka kledd. Inntrykket mitt foreløpig er at han er veldig stressa og en smule distre… men innerst inne så sier tankene mine » herregud for en tulling detta da?» Uansett….. Han foretrekker tydeligvis trapper fremfor heis, sikkert for trimmen eller angst i heisen, for han regelrett springer opp trappa så jeg sliter med å holde følge. Vel ankommet 3. etasje møter vi på en dør til, og etter den litt kraftige kollisjonen i 1. etasje er jo sannsynligheten for at han gjør den samma blemma en gang til ganske liten, for jeg tror han fikk vondt i skuldra eller noe der nede. Men joda, med skikkelig trøkk mot døra kommer et stønn til, og nå føler jeg at jeg er på galehus eller avrusning!!! Han sier ikke noe da, bare strener videre inn i bygget. Sist men ikke minst så går han inn på feil kontor, nemlig nabokontoret, og der er det rimlig mørt og ingen til stedet. Der flira han litt, men ikke som om han var litt ekstra surrete i dag, men som om detta var tilfelle hver dag. Og denna typen skal få meg ut i jobb??? hmmmm…. nervøs.!

Omsider kommer vi oss inn på riktig kontor, og jeg får besjed om at jeg kan sette meg, så jeg gjør det. Så får jeg tilbud om kaffe og det takker jeg aldri nei til:) Men han burde vurdere å kjøpe seg ny termos som holder på varmen eller bruke despensern ute på venterommet, for pisselunka kaffe er IKKE godt!! Jeg synes foreløpig denna fyren virker skikkelig kul som person, men har kansje en teskje for mye å tenke på….. Vi begynner å se litt på hvilke muligheter jeg har hos nav for videre i arbeidslivet, og mens vi prater så ruller han frem og tilbake mellom pcèn og der jeg sitter, for der ligger blokka han driver og noterer i. «Sitt nå i ro på en plass da mann»!!!!!! Blir helt svett jeg når folk tar av på den måten.

Etter møtet var jeg motivert til å jobbe og optimistisk til at det skulle gå fort, men at saksbehandlern min er en hinsides distre person med alt for mye å gjøre og har tankene langt oppi skyene er det ingen tvil om! Sitter jo igjen med tanker om denna personen er sånn hele tia. Hvor ofte flyr han på dører i høy fart, og eller har han fått senebetennelse av det med kortison behandling, drikker han kald kaffe hver jævla dag, og hvor mange møter har han avbrytt for han eller henne på nabokontoret?? Lurer på hva slags førsteinntrykk jeg sjøl gir fra meg, hehe!! morro med nye mennseker:) Blir spennende på neste møtet i galskapens hus!

Første inntrykket er jo sjeldent avgjørende, men i noen tilfeller stemmer det. Som 18 åring skulle jeg på intervju hos en byggmester i tønsberg, og eventuelt starte som tømrer lærling. Opplæringskontoret kontaktet byggmesteren for meg, og jeg fikk avtale på tlf med han. Vi skulle møtes på Maxbo på Ilebrekke kl tolv da liksom.

Jeg møtte jo selvfølgelig opp på Maxbo kl tolv. Det regna småjævlær og blåste så jeg nesten ikke kunne stå oppreist, og jeg sto der i to timer og venta! Humøret begynte å bli sånn passe, og på den tia hadde jeg ikke mobil, så jeg fikk ikke ringt heller! Vel vel, jeg gikk bort til buss stoppet og venta på neste buss til tønsberg, for mamma jobba jo på mestergrønn. Da kunne jeg låne tlf der og prøve å ringe min fremtidige sjef.

Detta surrehuet hadde jo glemt hele intervjuet og blei fly forbanna på tlf da jeg ringte……..hmmm….. min skyld det eller?

Detta er en utrolig høyrøsta type fra Brønnøysund som ikke er redd for å si meninga si, og det banna og steika noe så grønnjævli i andre enden, og jeg var nære ved å bare legge på! Fyren er jo splitter pine gal!! Men så roa han seg og lurte på om vi kunne møtes borte ved klart svar. Rusla bort der og venta da, og rundt hjørnet kommer en gjennomrusta bulkete Toyota Hiace uten eksos anlegg! Sliten bil tenkte jeg, og ante ikke at det var han jeg skulle møte. Litt pinlig berørt der jeg sto, men åpna døra på passasjer sia, og ut av bilen vælva et arkiv med løse papirer og søpla fløyt utover fortauet!! hakke sett makan til jævla rot!! Hvor faen hadde han tenkt jeg skulle sitte i den bilen? Blei stående et kvarter å rydde plass til meg sjæl, mens tlf hans ringer.

«helvete tytje, faen steike» skriker han i tlf…….

Var en av hans ansatte som lurte på om han kunne skaffe noe mer matrialer eller hva det var. Jeg var vel nærmest vettaskremt allerede, men jeg skulle nok ta intervjuet ihvertfall.

Jeg hadde jo med meg vitnemål og alt mulig av papirer, og ville gjerne vise han de, men da avbryter han meg med, «drit i det, er du flink å jobbe eller»!!! Jeg svarer litt ydmykt at jeg kan da stå på jeg. » greit, du starter til mandag på eik, jeg må stikke»!

Detta er den mest uhøflige, bråkete, frekkeste mannen jeg noen sinne har vært borti!!! Og jeg endte opp med å jobbe for han i 7 år. Innerst inne er han veldig snill, men kjefter uhemma på folk og snakker til de som de var småunger. Litt over gjennomsnittet ærlig og ser ikke først de positive ting for å si det sånn, og super hyper stressa 24 timer i døgnet, så endte opp med å si opp jobben til slutt.

Men de syv åra jeg jobba der, blei ganske lattermilde, for en stressa mann på over 60 år gjør mye rart. Kunne skrivi bok om han, og den ville vinni pris for komedie kvalitet.

-Denna klovnen skal frakte noe matrialer som er til overs, så han bestemmer seg for å slenge det på taket på bilen. Klatrer opp på taket for å «stroppe» matrial pakka fast. Slenger stroppen rundt pakka, drar det han orker, og plutselig ligger han sjøl og all planken på bakken.

Lite vits i å stroppe fast hvis man ikke fester det i takstativet kansje??

-Vi holdt på å legge gulv på et loft, og det var isolert imellom bjelkelaget. Vi hadde vel lagt to rader med plater eller no så det var ikke mye gulv å tråkke på. Sjefen kommer busende opp stigen og skriker» se her ja»!! Før han veit ordet av det, så ligger han på gulvet i etasjen under og kaver på gulvet. Tråkka rett på isolasjons matta han!!! Tosk!!

-Han hadde for vane å hoppe oppi containerne å tråkke ned litt for å få mer plass oppi der. Jeg og en kollega sto ved vinduet i annen etasje og tok en røyk, da vi ser sjefen klatre oppi containern for å tråkke litt. Barsk og tøff hopper han opp og ned en god stund, slenger seg over kanten på containern for å hoppe ned.» SVOSJ», så henger han opp ned på siden av containern og spreller!! Er jo sånne små kroker på siden, og den fikk tak i jakka hans! Banner og steiker, sinna som ei bikkje, før jakka slipper taket og han går på trynet i bakken med et smell! Jeg og kollegaen trodde vi skulle dævve av latter. skal si man fikk trimma magemuskler i det firma der…….

Ut på tur.

I dag har vi gått lang tur i horten lysløype sammen med min gode kompis Bjørn og hunden hans Baylis. Saga og Baylis går godt sammen og leiker og har det moro sammen.

Saga var kjempe flink og kom både på innkalling og nesten mer frivillig inn til meg i dag:)

Gikk også strålende i bånn, da det ikke var stramt en eneste gang:) Hun var så flink at hun tømte hele lomma for godbiter, og den var ganske full i dag,hehe! Møtte ganske mye folk i dag også da vi gikk, men hun kommer heller inn til meg enn å bry seg med andre og det er utrolig behagelig. Hun vet jo det er mer lønnsomt å komme til meg enn noe annet.

Møtte en utrolig flott brun og hvit hann boxer i dag også. Den ville hun gjerne hilse på men fant ut det ikke lønte seg og gikk pent forbi:)

Vi trente også «sitt og bli» i løypa i dag, etter gårdagens trening da hun hadde en tendens til å legge seg ned på for lang sitt. Men i dag gikk jeg ikke så langt ifra til å begynne med, så jeg kunne gå oftere inn å belønne henne og heller gå lenger og lenger ifra. Og det gikk bra, og hun la seg ikke ned i dag:) oppdrag utført:):):)

Vi avslutta med litt leik hjemme i gården til Bjørn samt kaffe, røyk og en prat:)