I Mørket

Jeg er en sliten sjel i et skall som pynter mitt jeg. Utenpå ser jeg fornøyd ut.

Livet har for min del vært en stor påkjenning så langt, hvor jeg føler jeg stadig settes på prøve. Har opplevd mye positivt også, men en stor del negative ting får det til å svinne i mørket.

Jeg har grått, men ikke fått det ut. Det finnes så mye innestengt og fortrengt smerte i meg, at jeg føler jeg skal eksplodere snart. Jeg bærer på de mørkeste hemmeligheter jeg aldri har delt med noen fra da jeg var barn. Siden den tid, har alt låst seg inni meg. Jeg har funnet en måte å få alt til å se tilsynelatende bra ut, og det funker.

Men inni meg rumler det episode på episode som har hendt meg i en ustanselig storm jeg er redd aldri vil stoppe. Alle disse tingene jeg har vært igjennom har skapt en demon i meg som spiser meg levende innenifra. Dag for dag blir det værre å møte hverdagen aleine. Jeg hater meg selv, livet mitt og hvordan det har vært siden så langt tilbake jeg kan huske.

Hadde det fantes en bryter på meg som bare kunne skru meg av, så hadde jeg skrudd av for lenge siden, men så enkelt er det ikke…..

Ingen har noen sinne visst dette, men jeg tror innerst inne jeg skriker etter hjelp, og derfor skriver det her…

Da jeg var liten var visste jeg allerede at det ville bli som dette.

Jeg har venner, familie, hundene mine og egentlig stort sett det meste jeg ønsker meg, men jeg har det ikke bra inni meg. Jeg står aleine. «Alone I Brake»

Tiden jeg har alene er en plage, da alle ting i hodet mitt spinner på nytt og på nytt og fyller meg med negativ energi.

Jeg har hatt det som jeg ville ha det en gang i mitt liv, og jeg vet jeg ikke får det igjen. Jeg har opplevd ting ingen veit om som gjør meg vondt, og jeg må snakke om det for å bearbeide det, men jeg vil ikke dele det, så hvordan skal jeg bli fri??

Jeg hadde det, mista det og får det aldri igjen…..

Bikkjene mine:)

Jeg ser det omtrent sånn som dette……

Jeg har to hunder, Saga som kom til meg for godt og væl halvannet år siden ved rein tilfeldighet, som jeg virkelig synes det er morro å trene alt mulig med egentlig. Hun er jo en alt mulig hund som synes alt som foregår sammen med far er morro:) Og da er det jo masse muligheter for hvilke aktiviteter vi kan drive på med. Antakelig kommer jeg til å konkurere og trene med henne til hun rusler. Hun trenger disse aktivitetene for å trives opptimalt og rett og slett bli nok sliten. Har vært en død periode en stund nå og jeg merker at hun mangler aktivisering hvis det går for mange dager med bare tur og leik. Hun trenger den psykiske delen også for at alle behov skal være dekket. Og det er greit det, for jeg liker å trene hund, men alle får jo perioder hvor de blir litt lei. Heldigvis er jeg ikke lei noe særlig mer enn ei ukes tid, hehe!! Saga ville vært en kjempe krevende hund om hun ikke fikk all den aktiviseringen jeg gir henne. Og antakelig er det grunnen til at hun er omplassert to ganger før. Godt hun kom til meg, for nå har hun det bra og er fornøyd:) Jeg også:)

Også har jeg min 6 mnd. gamle boxer Atillo. Jeg har alltid hatt lyst på boxer og da jeg bestemte meg for å hente han, så hadde jeg ingen tanker om å bruke han til noe. Og jeg har fortsatt ingen planer med han og det kan godt hende jeg ikke noensinne vil lage noen heller. Hadde jeg skullet hatt en hund til som jeg planla å komme langt med i konkuranser  feks, så hadde det aldri  blitt boxer. Men boxern har en utstråling som gjør at jeg blir sjarmert av de. Jeg elsker å leike med bikkjer og bare ha det moro også, og det gir boxern i store mengder.  Han skal selvfølgelig trenes han også, for å aktivisere om ikke annet. Og for å få en lydig hund så må ting trenes på. Så lydighet kommer han også til å trene så lenge han lever, men da ikke med tanke på konkurering, men sosialisering og aktivisering:) Kan hende det dukker opp ting jeg vil prøve med han etter hvert, men foreløpig er han bare boxern jeg alltid ville ha:) En glad livlig hverdags lekekompis som jeg ikke krever noe særlig av. Han er også godt selskap for Saga og de er utrolig glad i hverandre.

Så da har jeg en hund jeg skal oppnå masse med innen rallylydighet, vanlig lydighet, kansje aguility og hva nå enn annet som kan virke spennende, og en hund som er bare kosehund, leikekompis og Boxer:)

Når Saga ikke lenger finnes, så blir det nok enten Border eller en Groendal tenker jeg, for jeg kommer nok til å konkurere så lenge kroppen min funker og hjernen er på nett:) Og det å jobbe med hund er noe helt spesielt:)

Morokulien

Da har Saga og jeg konkurert for første gang i Rally lydighet:) Lørdag 17 september og Søndag 18.

Klinte likesågodt til med 4 stevner med en gang, og starta i klasse 1 på lørdag formiddag. Lenge siden jeg har kjent den type spenning i kroppen.

Jeg reiste til Morokulien sammen med Karina, Lise og Birthe som er mine trenings kompiser her i horten. Vi trener Rally lydighet hver Tirsdag på Horten hundeklubb og har et kjempe godt miljø der oppe:)

Men tilbake til stevne. Har som sagt ikke konkurert før, så nervene hang godt på utsida da jeg skulle i ringen lørdag formiddag.

Klasse 1 banen de hadde satt opp var egentlig veldig enkel og en fin bane å gå. Hadde et lite håp inni meg om å få opprykk til klasse 2 men var forberedt på at det ikke gikk. Etter første stevne satt jeg med 189 poeng og en 2. plass. Var egentlig stolt av den også da jeg faktisk sto på pallen som nr 2 og Karina fikk første plass som gleda meg veldig:)

Jeg fikk mye trekk for stram line og litt snusing, og den lina kan jeg takke meg selv for! Saga gjorde det hun skulle:)

Stevne nr 2 gikk bedre:) Litt mindre nervøs da men fortsatt skuldrene oppunder øra følte jeg.  Men her fikk jeg 195 poeng, 3 plass og opprykk til klasse 2:) fikk trekk for dobbel kommando og lang avstand til skiltet.

Nå kjente jeg virkelig motivasjonen strømme igjennom kroppen:):) Meget stolt av Saga som hadde såpass god kontakt og innsats på et stevne med nye mennesker og hunder:)

Målet mitt var å få opprykk til klasse 2. Utpå kvelden satt jeg og Karina og diskuterte om vi skulle hive oss på klasse 2 med en gang, noe vi egentlig ikke følte oss veldig sikre på. Har jo trent litt klasse 2 men ikke mye. Men vi hiver oss på og prøver fant vi ut.

Jeg og Karina starta med hundetrening sammen og har gjort alt sammen fra dag 1. Vi har et godt samarbeid oss imellom, vi kritiserer hverandre og tipser hverandre. Vi planlegger også treningene sammen og studerer hverandre. Veldig kjekt å ha ekstra øyne med seg og også oppmuntring:)

Vel vel……… En liten tur i skævven lørdag kveld og trene klasse2?? Ja det ble det:) Fru Thoresen sa vi ikke fikk lov å trene for da ble bikkjene slitne, hehe! men vi klarte ikke dy oss;) Vi tok de øvelsene vi følte ikke satt skikkelig inni skævven før vi tok kvelden:)

Så var det stevne 3.  Jeg gikk utpå med den holdningen at «vi prøver så ser jeg hva jeg må trene på» Hadde ingen ide om at jeg satt igjen med 192 poeng, 2 plass og direkte opprykk:):):) Morro!!!!!!! Heia Horten:) To opprykk  første gang jeg konkurerer?? kan det være sant? Da har jeg jo gjort noe riktig:)

Siste stevne fikk vi disk så det susa gitt, hehe!! Saga var sliten og møkk lei, og jeg hadde ikke samme instilling som de tre andre stevnene. Jeg hadde oppnådd stort og kommet til klasse 3, men der fikk jeg ikke begynt for vi har ikke trent klasse 3. så det ble klasse 2 en gang til og jeg følte meg egentlig ferdig. Men detta er BRA til å være første gang og jeg er kjempe stolt av deg SAGA:) Jenta te far;)

Atillo:)

Hele livet mitt så langt tilbake jeg kan huske, har jeg ønska meg Boxer, en klin kokkos gal hunderase som er høyt og lavt og har energi ut av milde h…….! Boxeren gir meg noe spesielt, noe mer enn bare det å være glad i hunder. Den gir meg en helt spesiell glede og energi. Jeg kan være klin kokkos sjøl også og derfor går jeg godt sammen med Boxere:)

Onsdag 29/6 dro jeg og Wilhelmine til Mysen og kikka på Boxer valper, og dro hjem med en lys tigret valp som har fått navnet «Atillo». Vakker liten kar med masse energi og leik i seg:) Han ble vel tatt imot av Saga og Akillies da vi kom hjem, og nå er han en del av familien:)

Sover foreløpig sammen med Saga om natta hvor det er trygt og godt. Tidlig om morran logrer den lille kødden med hele seg og er så glad at han nesten besvimer:) Saga er mer enn fornøyd med og få være litt i fred akkurat da, hehe!!

Atillo er kjempe sosial, både med mennesker og andre hunder:) Ikke verken skvetten eller nervøs. En liten tøffing som tåler en trøkk:)

Foreløpig trener jeg innkalling og kontakt med han, og ellers går det bare på trygging i heimen ennå.  Så det går mye i kos, leik og tur. Jeg tror han kommer til å få det veldig fint hos oss.

Så får vi se hva han kan brukes til etter hvert. Blir spennende:):)

Våren er kommet.

Våren er kommet, og naturlig nok så blir det mer utfordringer å trene hund og i det hele tatt hverdagslydigheten. Det er masse sterke lukter i lufta og Saga kan lett distraheres. Heldigvis er dette bare «ille» i overgangsfasen:)

Merker stor forskjell på andre ting våren fører med seg også. Hun har blandt annet innstallert turbo og intercooler som gir resultat av stadig raptus og galskap kan jeg vel kalle det, hehe! Helt ut av ingen ting kan hun finne på å bare beine som en stukken gris frem og tilbake og bli helt valp. Jeg elsker at hun blir sånn! Hun kunne selvfølgelig ha rensa øra sine innemellom, eller er det kansje min jobb det,hehe! Hun har mye mer energi og gir mer av seg sjæl når vi trener, altså hun har mer arbeidslyst selv om hun detter ut innimellom.

Jeg personlig trodde hun var blitt voksen og at det var derfor hun hadde roa seg mye, men der tok jeg feil gitt,heldigvis:) Hun går bare i hi på vintern, og når våren kommer, er valpen tilbake. Hun er mye mer leken og alt består av mer fart:)

Skal snart begynne å sykle litt med henne, noe jeg starta litt med i fjor sommer. Hun synes det er kjempe gøy og få lov til å springe ved sidenav. 

Jeg var så heldig å få Aguility kurs av min kjære på jubileumsdagen vår, og det starter torsdag 28/4 kl. 1800. Og det blir kjempe gøy! Har testa Saga på litt forskjellig hinder og hun synes det er dritt kult:) og da er vi to:)

Vidunder-Ball!

For ca tre uker siden fant jeg fram en ball baki bilen. En grønn ball til maks 40 kr. Kjøpt på Rune`s er jeg ganske sikker på.

Hadde ikke brukt den noe særlig, bare liggi i bilen blandt alt rotet. Tenkte å se om Saga synes den var morsom:)

Denne ballen består av utrolig elastisk gummi og er helt umulig å tygge i stykker. Veldig myk ruglete ball med en ikke altfor inntens pipelyd.

Begynte sånn smått å ta med Saga ut når jeg skulle røyke, og tenkte «kan jo kaste litt ball»:)

Så jeg kasta den, sparka den, lekte «dra i leika» med den. Har holdt på sånn ei stønd og Saga spør meg om jeg kan ta med den ballen ut når vi skal ut. Hun bare står inni gangen og venter hvis ikke jeg tar den med:) Hun er helt idiot etter den og gjør så og si hva som helst for at jeg skal hive den:) Blir en liten valp bare hun ser den! hehe!

Har begynt å ta den med meg rundt på steder vi leiker, og jeg og denne ballen har blitt så kuul, at hun registrerer ikke andre hunder rundt en gang:) For henne er det meg, henne og den ballen. når jeg har hivi den eller sparka den pokker i voll, så kommer hun logrende tilbake for at jeg skal gjøre det igjen. Saga er glad i alle leker, men har ikke opplevd maken til dette:) Så hvorfor ikke utnytte det under trening?

Ballen er teit og plundrete og få opp og ned av lomma, men hun jobber som en marsin når hun vet den er i lomma. Hvem trenger vel godbiter? Vel! jeg har da det på meg og så jeg har noe å bytte inn ballen med når hun kommer med den. Også liker jeg å bytte på litt hva jeg belønner med:)

‘Jeg sto her om dagen med en kong(saga elsker kong) i den ene hånda og denna ballen i den andre. Hun låste blikket 100% på ballen mens jeg svingte kongen ganske voldsomt foran ansiktet hennes. Hun så et halvt sekund rett på meg og tilbake på ballen igjen. ikke på kongen, registrerte den ikke! Jeg mener det, hun er besatt av den!! Men så vet jeg også av erfaring at en leke jeg digger er en leke hun digger!! Hvor moro jeg synes det er, smitter over på henne, så i seg selv så er det ikke bare ballen som er moro, men generelt leiken vi holder på med. Jeg er en liten unge når det gjelder leik med hund, og nettop derfor kan jeg leike med hva som helst med saga. Alt er gøy! Vi har sitti på gulvet her og lekt med smuler. hehe!! Men denne ballen er spesiell! mulig det er konsistensen på den og formen, ikke lyden for den funker bare innimellom. Men først og fremst fordi vi har det ubeskrivelig moro med den:)

Moro å se Saga få så mye glede av en liten ting til 40 spenn:)

hva er hun

Jeg fikk i dag høre at Saga lignet på Hollandsk gjeterhund, og det skal jeg si meg enig i. De samme fargene i pelsen og samme tegninger. Alt som står om den stemmer også veldig bra.

 

Men jeg tror også at hun har australien cattledog i seg, for saga er litt lavere og mer kompakt som cattledog. stemmer godt det som står om cattledog også:) Å ikke vite hva hunden din er blanding av er som en evig hodepine(kronisk), men nå tror jeg ihvertfall jeg er i nærheten av svaret:)

Forandringer

Saga 14mnd. da jeg fikk henne:

Når Saga kom til meg var hun bare 14 mnd gammel og veide ikke mer enn 16,9 kilo. fått litt lite mat der hun kom fra pluss at det fortsatt var mye igjen av vokse perioden.

Hun var en gal hund, propp full av energi og med den smidige kroppen, kunne hun virkelig vise hva hun var lagd av.

Hun sprang og sprang som om det var siste gang, og du kunne se på henne at hun elsket å bare springe. Som om det var alt som betydde noe.  Inni denne spretne, tynne og valpete hunden bodde det en liten ramp.

Ved en hver annledning, hvor hun ble sittende litt aleine, var det 100% fakta at noe ville bli tygget i stykker. Og det blir litt irriterende og «litt» dyrt.

Absolutt alt var tydeligvis spiselig i en grønn peugot 605, og da mener jeg alt. Eksempler på det er bilbelter, hundeseler, flott-halsbånd, sjokoladepapir, regninger og gulvmatter. Jeg grøsser bare av tanken på å drive å gnage på alle dissa tørre tinga. Fysj!

Vi hadde to hunder på den tida også, og den boxern vi hadde var vel mer eller mindre ei frustrasjons-pute for saga. Han skulle bites på, helst til blods og så kjøttrestene fløy om kapp i lufta. Om ikke det, så skulle han ihvertfall vælves over ende og angripes ovenifra. Bare han fikk gjennomgå daglig så trivdes Saga. Noe tolmodig den boxern og da som ALDRI hadde vett på å si ifra:)

Hun var helt gal etter leker med tau i, baller, pinner og pipeleker. Hun hadde null kontroll på hvor hardt hun beit eller hvor hun beit! Gal gal hund!!!

Nå, nesten et år etterpå, er det absolutt beste hun vet å ligge hos «far» å kose. Det betyr så mye for henne. Vanligvis vil jo mange hunder legge seg et annet sted etter en stund fordi det blir for varmt. Saga blir liggende imens hun hyperventilerer. Flytte seg til en kaldere plass eller ta seg litt vann?? Neitakk, jeg blir hos far ja!

Hun vil fortsatt altid leike med meg, men det er kontrollert, og jeg merker at jeg leker med en voksen hund. Blitt mye roligere av seg på denne tia, og hun ligger stort sett bare og slapper av imens vi er inne. Ute er det full fart men alikevel ikke på samme måte. Hun springer ikke så mye fordi det er bare moro å springe, men for å nå meg eller sammen med andre hunder.

Saga har blitt akkurat som jeg vil ha henne, og hun gjør ikke noe galt lenger, og det er godt man kan se tilbake på rampen med et smil:)

Hjemme

Hjemme har man jo de helt hverdagslige episodene stort sett.

Når det gjelder Saga, så er hun hele tiden forventningsfull til at noe skal skje. Hun er rolig men vil alltid ligge å vente på action hos far. For henne, så handler alt om meg og ting vi gjør sammen og hennes rutiner i hverdagen her hjemme. Jeg mener at det er hjemme du ser hva slags hund du har og der har jeg truffet jackpotten.

Saga sover i bur om natta, noe jeg var imot før jeg visste at et hundebur faktisk kan være positivt. Har alltid sett på buret som et sted å stenge bikkja inne i, men sant og si så er buret en trygg og god sone for hunden så lenge det gjøres til noe populært og positivt. Det har det virkelig blitt for Saga. Hun har what so ever ikke noe imot det.

Buret bruker vi også som en pause plass mens vi trener. Har vi tatt ei økt med lydighet, så legger vi hunden i bur, så de kan innhente seg og være klar for neste økt. Saga ligger også i bur med døra åpen når middagen står på bordet. Hun trenger ikke ligge å se på at vi spiser.

Saga har seng på stuegulvet som hun koser seg i, men får hun tillatelse av meg, får hun ligge hos meg i sofaen og kose. Når hun ser jeg tar det grønne pleddet over meg, begynner halen å gå og øra står rett opp. Hun venter på at jeg skal rope:)

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!