Saga 14mnd. da jeg fikk henne:
Når Saga kom til meg var hun bare 14 mnd gammel og veide ikke mer enn 16,9 kilo. fått litt lite mat der hun kom fra pluss at det fortsatt var mye igjen av vokse perioden.
Hun var en gal hund, propp full av energi og med den smidige kroppen, kunne hun virkelig vise hva hun var lagd av.
Hun sprang og sprang som om det var siste gang, og du kunne se på henne at hun elsket å bare springe. Som om det var alt som betydde noe. Inni denne spretne, tynne og valpete hunden bodde det en liten ramp.
Ved en hver annledning, hvor hun ble sittende litt aleine, var det 100% fakta at noe ville bli tygget i stykker. Og det blir litt irriterende og «litt» dyrt.
Absolutt alt var tydeligvis spiselig i en grønn peugot 605, og da mener jeg alt. Eksempler på det er bilbelter, hundeseler, flott-halsbånd, sjokoladepapir, regninger og gulvmatter. Jeg grøsser bare av tanken på å drive å gnage på alle dissa tørre tinga. Fysj!
Vi hadde to hunder på den tida også, og den boxern vi hadde var vel mer eller mindre ei frustrasjons-pute for saga. Han skulle bites på, helst til blods og så kjøttrestene fløy om kapp i lufta. Om ikke det, så skulle han ihvertfall vælves over ende og angripes ovenifra. Bare han fikk gjennomgå daglig så trivdes Saga. Noe tolmodig den boxern og da som ALDRI hadde vett på å si ifra:)
Hun var helt gal etter leker med tau i, baller, pinner og pipeleker. Hun hadde null kontroll på hvor hardt hun beit eller hvor hun beit! Gal gal hund!!!
Nå, nesten et år etterpå, er det absolutt beste hun vet å ligge hos «far» å kose. Det betyr så mye for henne. Vanligvis vil jo mange hunder legge seg et annet sted etter en stund fordi det blir for varmt. Saga blir liggende imens hun hyperventilerer. Flytte seg til en kaldere plass eller ta seg litt vann?? Neitakk, jeg blir hos far ja!
Hun vil fortsatt altid leike med meg, men det er kontrollert, og jeg merker at jeg leker med en voksen hund. Blitt mye roligere av seg på denne tia, og hun ligger stort sett bare og slapper av imens vi er inne. Ute er det full fart men alikevel ikke på samme måte. Hun springer ikke så mye fordi det er bare moro å springe, men for å nå meg eller sammen med andre hunder.
Saga har blitt akkurat som jeg vil ha henne, og hun gjør ikke noe galt lenger, og det er godt man kan se tilbake på rampen med et smil:)